Rolf Mowatt-Larssen om terrorisme og masseødeleggelsesvåpen: Hvorfor hensikt varer lenger enn fiasko

Rolf Mowatt-Larssen tilbrakte mer enn to tiår i CIA, blant annet med ledende arbeid innen kontraterrorisme og med å lede USAs regjerings innsats for å forhindre atomterrorisme. Deretter var han direktør for etterretning og kontraetterretning i energidepartementet, departementet som drifter USAs atomvåpenkompleks. Da han forlot regjeringen, skrev han ingen thriller. Han laget en kronologi.

Rapporten hans fra 2010 for Belfer Center ved Harvard Kennedy School stilte et direkte spørsmål i tittelen: Var al-Qaidas jakt på masseødeleggelsesvåpen opphauset eller reell? Svaret hans var nøkternt, og det er nettopp denne nøkternheten som gjør det nyttig.

Opphopning, ikke én enkelt avsløring

Rapportens tyngde kommer ikke fra én dramatisk påstand. Den kommer fra mønsteret: omtrent femten år med forsøk, kontakter og interne beslutninger om atomvåpen, kjemiske, biologiske og radiologiske våpen, der nesten hver enkelt episode kunne avfeies som svindel, overdrivelse eller inkompetanse. Sett under ett beskrev de, argumenterte Mowatt-Larssen, en langsiktig innsats styrt fra organisasjonens øverste nivå, snarere enn enkeltpersoners entusiasme.

Den sentrale konklusjonen hans er verdt å huske: gjentatte nederlag er ikke det samme som manglende intensjon. Militært press, arrestasjoner og tapet av trygge områder etter 2001 forstyrret organisasjonen kraftig. Men målet ble stadig tatt opp igjen. Spørsmålet var aldri bare om en gruppe kunne lykkes ved første forsøk. Det var hvor mange forsøk den ville få.

«Menn i huler kan ikke gjøre dette»

Etter angrepene 11. september, da CIA la fram bevis for at forskere med tilknytning til ekstremister hadde tilbudt hjelp med ukonvensjonelle våpen, reagerte Pakistans president angivelig med vantro og sa at menn i huler ikke kunne gjøre noe slikt.

Det er en forståelig reaksjon. Mowatt-Larssens poeng er at den forveksler en gruppes egen manglende evne med det umulige. Den relevante faren var aldri at en bestemt leder forsto fysikk eller mikrobiologi. Faren var at ekspertise og materiell finnes utenfor gruppen, og at stater kan bryte sammen, tjenestemenn kan bestikkes og kunnskap kan rekrutteres. Derfor argumenterte han for at etterretningstjenestene burde tenke på nettverk og materialer, snarere enn på den tekniske kompetansen til én bestemt organisasjon.

Følg materialene bakover

I en senere artikkel om forebygging av kjernefysisk terrorisme argumenterer han praktisk for en bestemt fremgangsmåte. Etter Sovjetunionens sammenbrudd fant myndighetene flere ganger materiale som kunne brukes til å lage atomvåpen, ofte ved en tilfeldighet snarere enn ved å trenge inn i nettverket bak det. I noen tilfeller hevdet de som bar materialet, at det var en prøve fra en større mengde som var tilgjengelig for salg.

Det urovekkende var at det ikke alltid var meldt fra om at materialet som ble funnet, var savnet. Når anlegget ikke vet, eller ikke vil innrømme, at noe har blitt fjernet, blir en grensedetektor den første og kanskje eneste advarselen. Anbefalingen hans var å spore hvert beslag bakover: hvem som fjernet materialet, fra hvilket anlegg, og hvem som skulle ha mottatt resten. Et beslag som stanser én kurer, men lar forsyningskjeden være intakt, er ingen suksess.

Slik står trusselen

Al-Qaida og IS er langt svakere enn da de var på sitt sterkeste, slik amerikanske etterretningsvurderinger har påpekt. Det er virkelig betryggende, men det er ikke det samme som å si at problemet er borte. FBI har fortsatt et direktorat for masseødeleggelsesvåpen. Koordinatorene deres gjennomfører godt over tusen opplæringsøkter og hundrevis av øvelser i året, og føderale øvelser omfatter fortsatt scenarioer der radioaktivt materiale er stjålet. Myndighetene bygger ikke opp et slikt apparat fordi de tror at enhver trussel vil lykkes. De gjør det fordi ett vellykket angrep ville være uutholdelig.

Hva husholdningen kan ta med seg fra dette

Svært lite av dette er noe en familie kan løse, og det ville være uærlig å late som noe annet. Forebygging er etterretningstjenestenes, tilsynsmyndighetenes og politiets oppgave. Det antyder bare noe beskjedent: Disse risikoene håndteres snarere enn elimineres, og forberedelsene som hjelper, er de vanlige som gjøres på forhånd.

  • Vit hvor dere skal søke ly, og hvordan dere skal stenge det av. Se slik innreder du et trygt rom.
  • Ha vann, mat, medisiner og en radio der.
  • Ha en maske eller hette som passer hver person: israelsk 4A1 for voksne som er glattbarberte, Sapphire-hetten for personer med skjegg og briller, og ungdomsmasker eller vifterdrevne hetter for barn.
  • Forstå begrensningene. En maske reduserer mengden du puster inn. Den beskytter ikke mot eksplosjoner eller stråling, og den er ingen grunn til å nærme seg noe som helst.

Glenn Cross' analyse av hemmelige biologiske operasjoner og Gary Ackermans arbeid med små angrep som fører til store forstyrrelser beskriver scenariene som er mer sannsynlige enn de katastrofale.

Ofte stilte spørsmål

Fikk al-Qaida noen gang tak i et atomvåpen eller biologisk våpen?

Nei. Mowatt-Larssens rapport dokumenterer forsøk, hindringer, svindel og avbrutte planer, ikke suksess.

Hvorfor sier han at det ikke er betryggende at forsøket mislyktes?

Fordi hensikten vedvarte gjennom mange forsøk over mange år, noe som er vanskeligere for etterretningstjenestene å stanse enn en enkelt plan.

Hva betyr «følg uranet»?

Å undersøke bakover fra et beslag til anlegget og nettverket det stammer fra, i stedet for å behandle selve beslaget som slutten på saken.

Om denne artikkelen: Den bygger på «Al-Qaidas trussel med masseødeleggelsesvåpen: overdrivelse eller virkelighet?» av Rolf Mowatt-Larssen, Belfer Center for Science and International Affairs, Harvard Kennedy School, januar 2010, essayet hans «Armageddon-testen» og offentlig materiale fra FBI og USAs etterretningsfellesskap. Rolf Mowatt-Larssen, Harvard University, Belfer Center, CIA, Department of Energy og FBI er ikke tilknyttet CBRNMASKS.COM og har ikke anbefalt selskapet eller produktene dets. Analyse og anbefalinger er utarbeidet av David Magen, grunnlegger av CBRNMASKS.COM. Tidligere forskningsoffiser for stridsoperasjoner i IDFs avdeling for opplæring og doktrine og tidligere reserveoffiser i Israels nasjonale beredskapsmyndighet.

Primærkilder

  • Rolf Mowatt-Larssen — «Al-Qaidas trussel med masseødeleggelsesvåpen: overdrivelse eller virkelighet?», Belfer Center for Science and International Affairs, Harvard Kennedy School, januar 2010
  • Rolf Mowatt-Larssen — «Armageddon-testen: For å forhindre atomterrorisme, følg uranet», Belfer Center
  • FBI — Direktoratet for masseødeleggelsesvåpen
  • U.S. etterretningsfellesskap — årlig trusselvurdering 2026

Analyse- og beredskapskonklusjoner av David Magen, grunnlegger av CBRNMASKS.COM; tidligere forskningsoffiser for stridsoperasjoner i IDFs avdeling for opplæring og doktrine; tidligere reserveoffiser i Israels nasjonale beredskapsmyndighet. Rolf Mowatt-Larssen, Harvard University, Belfer Center, CIA, U.S. Department of Energy og FBI er ikke tilknyttet CBRNMASKS.COM og har ikke anbefalt selskapet eller produktene dets.

Tilbake til bloggen