Den biologiske skyggekrigen: Dr. Glenn Cross om skjulte trusler

Redaksjonell opplysning: Denne artikkelen er hovedsakelig basert på essayet «Biological Weapons in the 'Shadow War'» av Dr. Glenn Cross, publisert av War on the Rocks 9. november 2021. Dr. Glenn Cross, det amerikanske etterretningsmiljøet, War on the Rocks, Storbritannias Defence Science and Technology Laboratory, FBI og NIOSH er ikke tilknyttet CBRNMASKS.COM og har ikke anbefalt selskapet eller produktene deres. Analysen, konklusjonene om beredskap og produktanbefalingene er utelukkende utarbeidet av David Magen.

Se for deg en høytstående tjenestemann som forlater et privat møte ved perfekt helse. Innen kvelden føler han seg febersyk. Om morgenen ligger han på intensivavdelingen. Legene ser en aggressiv infeksjon, et giftstoff eller organsvikt som de ikke umiddelbart kan forklare. Det var ingen skudd, ingen bombe, ingen mistenkelig pakke og ingen krigserklæring. Det første spørsmålet er medisinsk: Hva skjer med ham? Det andre spørsmålet kommer langt senere: Hvem ønsket at dette skulle skje? Det er forsinkelsen som er våpenet.

Den biologiske skyggekrigen: Tidligere amerikansk etterretningstjenestemann for masseødeleggelsesvåpen forklarer trusselen ingen ser komme

Et konvensjonelt attentat kunngjør vold. En biologisk operasjon kan låne naturens utseende - og ligne matforgiftning, en vanlig infeksjon, et uforklart medisinsk sammenbrudd eller en laboratorieulykke. Angriperen kan være borte før offeret utvikler symptomer, og den politiske beslutningen om å slå tilbake kan bli fanget bak vitenskapelig usikkerhet. Dette er den biologiske trusselen som beskrives av Dr. Glenn Cross, tidligere viseansvarlig nasjonal etterretningsoffiser for masseødeleggelsesvåpen og spredning, som hadde ansvar for analyser av biologiske våpen i U.S. National Intelligence Council, og som senere grunnla Crossbow Analytics.

Denne analysen bør leses sammen med al-Qaidas lange søken etter masseødeleggelsesvåpen og RANDs artikkel om sivil biologisk beredskap og kritisk personell. Til sammen knytter de trusselbildet til de operative konsekvensene og betydningen for sivil beredskap.

Apokalypsen er ikke det mest sannsynlige scenarioet

Cross innleder med en konklusjon som går på tvers av nesten alle Hollywood-bilder av biologisk krigføring: Han tror ikke at den mest realistiske moderne trusselen er at en stat slipper løs et smittsomt superpatogen i håp om å drepe millioner. Store biologiske angrep er vanskelige å kontrollere, vanskelige å gjennomføre pålitelig og potensielt farlige for landet som setter dem i verk. Avanserte konvensjonelle våpen kan ødelegge militære mål mer forutsigbart og med færre politiske komplikasjoner. Den stillere bruken av biologi er annerledes.

Etter Cross' vurdering har biologiske våpen fortsatt verdi for etterretningstjenester og spesialstyrker nettopp fordi de kan være småskala, målrettede og mulige å benekte. Målet kan være én dissident, én kommandør, én flybase, én havn eller én kritisk del av infrastrukturen - ikke en hel befolkning. Motstanderen trenger ikke å beseire en nasjonal hær med sykdom. Det kan være nok å fjerne en person med unik kunnskap, forsinke fly fra å ta av, forstyrre et marineanlegg før en konflikt eller skape forvirring i en kommandostruktur når beslutninger haster som mest.

Et våpen utformet for å ligne på noe annet

Cross hevder at biologisk forsknings dobbeltbruksnatur gjentatte ganger har lurt etterretningstjenestene. Vestlige regjeringer klarte ikke å forstå det virkelige omfanget av Sovjetunionens biologiske våpenprogram, Iraks program før Gulfkrigen eller mindre programmer i Rhodesia, Sør-Afrika og Chile. Når et program begynner med omfattende våpenutvikling og militær testing, blir det lettere å observere. De tidligere og mer skjulte stadiene er langt vanskeligere å skille fra sivil forskning.

Den samme tvetydigheten består etter bruk. En uforklart sykdom kommer ikke med et nasjonalflagg. Medisinske laboratorier må identifisere virkestoffet. Etterforskere må rekonstruere eksponeringen. Etterretningstjenester må avgjøre om hendelsen var naturlig, tilfeldig eller bevisst. En stat som vurderer en skjult operasjon, forstår denne belastningen - den trenger ikke å gjøre attribusjon umulig. Det kan være nok å gjøre den langsom.

Paraplyen på Waterloo Bridge

Historien inneholder allerede en modell for den typen angrep Cross frykter. I september 1978 ble den bulgarske dissidenten Georgi Markov plutselig syk etter å ha kjent en skarp smerte i beinet nær Waterloo Bridge i London. Han døde flere dager senere. Forskere ved Storbritannias Defence Science and Technology Laboratory identifiserte ricin levert gjennom en bitte liten pellet som var sprøytet inn i låret hans - et attentat som huskes gjennom bildet av en modifisert paraply.

Markov ble ikke angrepet med en aerosolsverm. Ingen offentlig tilgjengelig respirator ville ha reddet ham fra en pellet plassert under huden. Dette er viktig fordi det viser både tiltrekningskraften og kompleksiteten ved biologiske våpen og giftstoffvåpen. «Biologisk beskyttelse» er ikke ett enkelt produkt - beskyttelsen avhenger helt av hvordan virkestoffet kommer inn i kroppen. Et giftstoff som injiseres gjennom huden, er forskjellig fra et luftbårent patogen. Et forurenset måltid er forskjellig fra en aerosol som slippes ut gjennom ventilasjonen. En respirator kan være svært relevant i ett scenario og nesten irrelevant i et annet. Den kommersielle verdien av åndedrettsvern begynner med å fortelle denne sannheten.

Hvorfor autoritære regimer kan foretrekke skyggen

Cross hevder at målrettet biologisk bruk passer særlig godt med regimesikkerhet. Autoritære regjeringer frykter ofte avhoppere, journalister, forskere, opposisjonsledere og tidligere innsiderne som har informasjon staten ikke kan få tilbake. Et konvensjonelt attentat risikerer å skape en åpenbar martyr og et tydelig internasjonalt åsted. En uforklart sykdom eller eksponering for et giftstoff kan i utgangspunktet se ut som ulykke. Selv når sporene etter hvert peker mot staten, har tiden allerede arbeidet til angriperens fordel: Bevis kan ha blitt svekket, vitner forstår kanskje ikke hva de så, virkestoffet kan være ukjent, og offeret kan ha besøkt flere steder før han ble syk.

Når målet er en havn, flybase eller kommandosentral

Cross' argument strekker seg utover attentater. Spesialstyrker kan i teorien bruke biologiske virkestoffer eller giftstoffer mot faste strategiske mål kort tid før en større konflikt - ledelse, kommando- og kontrollanlegg, militære flybaser og marinehavner er eksempler på steder som kan være sårbare for skjult forstyrrelse. Målet ville ikke nødvendigvis være å drepe alle på anlegget: En klynge med uforklarlige sykdomstilfeller kan være nok til å stanse arbeidet, isolere personell, stenge en bygning eller tvinge kommandører til å behandle et helt område som forurenset. En bombe etterlater et krater som ingeniører kan undersøke. En mistenkt biologisk utslipp kan gjøre hver ventilasjonskanal, kopp, pult, uniform og person til en del av etterforskningen.

Det er her Cross' analyse blir kommersielt relevant for organisasjoner langt utenfor militæret: Havner, flyplasser, diplomatiske anlegg, datasentre, sykehus og private sikkerhetsteam står alle overfor det samme ubehagelige spørsmålet - hva skjer i timene mellom mistanke og identifikasjon?

Brevet som endret måten Amerika åpnet posten på

Miltbrannbrevene i 2001 viste hvordan en liten biologisk hendelse kan få nasjonale konsekvenser. Fem personer ble drept og sytten ble syke. FBIs Amerithrax-etterforskning krevde hundretusenvis av etterforskningstimer og ble en av de mest komplekse etterforskningene i byråets historie. Materialmengden var liten sammenlignet med et militært biologisk arsenal. Effekten var det ikke. Postanlegg ble forstyrret, offentlige kontorer ble behandlet som mulige åsteder for forurensning, og laboratorier måtte knytte mikroskopiske bevis sammen med konvolutter, postruter og menneskelig atferd. Angrepet viste at et biologisk våpen ikke trenger å spre seg gjennom en hel by for å få et helt land til å føle seg utsatt.

Det første varselet kan være medisinsk, ikke militært

Et biologisk skyggeangrep snur den normale rekkefølgen i en krise på hodet. De første som forstår at noe er galt, kan være akuttleger, sykepleiere med ansvar for infeksjonskontroll eller laboratorieteknikere. De første pasientene trenger ikke ha noen forbindelse med hverandre. Sikkerhetspersonell kan fortsette å arbeide inne i eksponeringsområdet fordi ingen ennå har erklært det som farlig. Når hendelsen får et navn, kan eksponeringsvinduet allerede være stengt. Derfor kan ikke organisatorisk beredskap begynne med en handleliste - den må begynne med beslutninger: Hvem har myndighet til å isolere et område, hvem kan stenge ventilasjonen, hvem kommuniserer med medisinske tjenester, hvor lagres verneutstyret, og hvilke ansatte forventes å bruke det?

Hvor åndedrettsvern passer inn - og hvor det ikke gjør det

En helmaske er ikke beskyttelse mot «biologiske våpen» som én samlet kategori. Den beskytter mot spesifiserte luftbårne farer når riktig maske, filter, tilpasning og riktige forhold foreligger samtidig. I et aerosolsenario kan en korrekt tilpasset helmaske redusere innåndingen av biologiske partikler og beskytte øynene. En motordrevet luftrensende respirator kan føre filtrert luft inn i en hette, redusere pustemotstanden og eliminere behovet for den samme tette ansiktstetningen som kreves av en konvensjonell maske. NIOSH opplyser at PAPR-systemer trekker luft fra omgivelsene - de produserer ikke oksygen og må brukes med riktige komponenter og filtre for den aktuelle faren.

Begrensningene er like viktige. En respirator kan ikke stanse et giftstoff som er injisert. Den kan ikke gjøre forurenset mat trygg. Den kan ikke hindre eksponering gjennom et åpent sår. Den kan ikke diagnostisere infeksjon eller erstatte en motgift, et antibiotikum, en vaksine eller medisinsk behandling. Masken er et verktøy for den luftbårne smitteveien - ikke et kraftfelt mot alle former for biologiske angrep.

Slik bygger du et praktisk åndedrettsvernsett for familien

Voksne: Israeli 4A1 Black Diamond Simplex - panoramavisir, gjenget filtertilkobling på 40 mm, drikkeslange og forseglet israelsk filter. For brukere med skjegg: Israeli Sapphire PAPR-hette - en løstsittende hette som unngår problemet med ansiktstetning og ansiktshår.

Barn, 2-8 år: MAMTAK / Quartz PAPR-hette for barn - en gjennomsiktig beskyttelseshette med ONYX-vifte som tilfører filtrert luft under trykk til små barn som ikke kan få en konvensjonell voksenmaske tett.

Spedbarn og småbarn, 0-2 år: Multipro-beskyttelsessystem for spedbarn - utviklet for spedbarn og småbarn som ikke kan bruke en standard gassmaske.

Barn, 8-14 år: Israeli 10A1-gassmaske for barn.

Filtre: CBRNMASKS.COM tilbyr israelske PA-12- og M80 Type 80 40 mm CBRN/NBC-filtre. Filtervalget må samsvare med den dokumenterte faren og produsentens spesifikasjoner.

Se Israeli CBRN Family Bundle eller hele utvalget hos CBRNMASKS.COM.

Beskytt familien din

4A1 for voksne, Sapphire for skjegg, MAMTAK / Quartz for 2-8 år, Multipro for spedbarn. Forseglede 40 mm-filtre til alle masker - også tilgjengelige i 2-pakning, 3-pakning eller 4-pakning for husholdninger med flere personer. Israeli CBRN Family Bundle for hele husholdningen. CBRNMASKS.COM - israelsk sivilforsvarsutstyr, i bruk siden 2009.

Primærkilder

Analyse og konklusjoner om beredskap av David Magen - tidligere etterforskningsoffiser i strid, Doktrine- og treningsavdelingen, IDFs operasjonsdirektorat; tidligere stabsoffiser i den nasjonale beredskapsmyndigheten, med kontinuitetsplanlegging for lokale myndigheter i Haifa-regionen. Grunnlegger av CBRNMASKS.COM siden 2009. Dr. Glenn Cross, det amerikanske etterretningsmiljøet, War on the Rocks, Dstl og FBI er ikke tilknyttet CBRNMASKS.COM og har ikke anbefalt selskapet eller produktene deres.

Tilbake til bloggen